Til fordel for begge parter - Fiskeflåtens bidrag til industrien på land

- I et næringspolitisk perspektiv er verdiskaping i fisket like viktig som i fiskeindustrien på land, kommenterer han.

Prismekanismen

- Villfanget fisk finnes bare i begrensede mengder, og det er gjennom prismekanismen vi kan sørge for at den gjøres tilgjengelig for de kjøperne som til enhver tid kan skape mest verdier i neste ledd. Da er det viktig at mest mulig råstoff omsettes i et fritt marked.

På fiskerisiden er Surofi sine viktigste kunder den havgående trålflåten (70 %), autolineflåten og snurrevad (20 %) og kystflåten med ferskfisk (10 %). Kjøperne av fisk er i all hovedsak lokal klippfiskindustri og tradere.

Stabil råvarekilde

Omsetningen i Surofi skiller seg ut fra andre salgslag ved at 90 prosent av landingene kommer fra havfiskeflåten som fryser om bord.

- Det er råstoff av topp kvalitet, det fangstes hele året uavhengig av de store sesongfiskeriene langs kysten, fisken kan lagres og utgjør dermed en stabil råvarekilde for den lokale klippfiskindustrien, sier Flem.  

Enkelte aktører langs kysten ønsker et kvote- og distriktspolitisk system der kvoter flyttes fra trål- til kystflåten, og argumenterer for at det vil føre til at mer av fisken bearbeides på land – spesielt i industrien i Nord-Norge.

- Om en ønsker å overføre mer kvote til kystflåten og samtidig er opptatt av stabil råstofftilgang til industrien, så henger dette kort og godt ikke sammen. Det blir mindre råstoff til industrien gjennom året dersom enda mer skal fiskes, landes fersk og deretter eksporteres direkte ut i markedene uten bearbeiding i vintermånedene, mener Flem.

- I Surofi er det over 70 prosent av den fryste torsken og seien som omsettes på auksjon, det vil si langt mer enn pliktandelen.

Historien bak

Sveinung Flem forteller at historikken bak de norske fiskesalgslagene startet om lag på 1920-tallet. Da slo fiskerne seg sammen for å bli sterkere overfor de mektige væreierne når de kom på land for å selge fisken.

- På den tiden stod fiskeren ofte med lua i hånda, og var prisgitt væreierens betalingsvilje. Dette kan også være gjeldende i dag, men behovet for å stå sammen er viktigst for de små aktørene med de minste båtene.

- I dag er dette et åpent system som gjør fisken tilgjengelig i markedet. Hvilket salgslag som skal gjennomføre førstehåndsomsetningen avgjøres av hvor fisken landes, sier Flem.

Har økt auksjonsandelen

- Det er ikke alle fiskere som synes at dagens krav om auksjon er greit. Noen ønsker å forhandle salget selv – og mener at de dermed er i stand til å oppnå en bedre pris på egen hånd. Enkelte rederier har egne salgsselskap som eksporterer fisken gjennom egne kanaler.

For å øke bearbeidingen på land i Norge har rederiene blitt pålagt å tilby minst 50 prosent av fastsatte kvoter av torsk og sei på auksjon fra og med 1. januar 2022. Dette er en prøveordning som gjelder for rederier som lander sløyd, hodekappet frossen torsk og sei, og gjelder i hele landet.

- Det var relativt høye auksjonsandeler også tidligere, men auksjonsplikten har ført til en økt auksjonsandel for både torsk og sei etter innstrammingen i 2022, sier Flem og legger til:

- Rederier som har brukt mye auksjon tidligere har fortsatt med det, og rederier som har hatt lave auksjonsandeler tidligere har økt auksjonsandelen gjennom plikten. Et godt marked har også gitt god drahjelp til auksjonene. I Surofi er det over 70 prosent av den fryste torsken og seien som omsettes på auksjon, det vil si langt mer enn pliktandelen, sier administrerende direktør i Surofi, Sveinung Flem.

‍