Historisk hjemkomst for "Kap Farvel" – første norske båt på Grand Banks på 32 år

Om bord hadde mannskapet med seg 11 tonn torsk, samt kveite som bifangst – men fangsten utgjorde bare en del av et langt større bilde. Dette er det første norske fisket i det legendariske området på 32 år, og markerer både et fremtidsrettet initiativ og en sterk forankring i norsk fiskerihistorie. Ikke minst er turen en hyllest til pionerne som for over hundre år siden trosset disse krevende farvannene og la grunnlaget for den moderne norske havfiskeflåten.

Bak fartøyet "Kap Farvel" står rederiet Koralhav AS fra Brattvåg, ledet av Ronny Sunde Nogva, Leif-Egil Grytten og Øyvind Davik. Rederiet som ble etablert i 2010 viderefører arven etter Brødrene Davik, og har røtter som strekker seg tilbake til de første norske fisketoktene til Grand Banks for hundre år siden.

– Det føles stort å vende tilbake til Grand Banks akkurat nå, sier Grytten som har vært kaptein på turen. – Vi kjenner på ansvaret, men også på stoltheten.

Tilbake til et ikonisk farvann

Grand Banks, utenfor kysten av Newfoundland, regnes som et av verdens mest produktive og historisk betydningsfulle fiskefelt. Her møtes den varme Golfstrømmen og den kalde Labradorstrømmen, noe som skaper et næringsrikt og rikt havmiljø som tiltrekker et mangfold av marine arter. Samtidig er området utfordrende å ferdes i, med tett tåke, isfjell og kraftige havstrømmer.

I generasjoner har norske fiskere søkt seg hit, og norske linefiskere var tidlig ute. Utover 1900-tallet utviklet det seg en omfattende linefiskeflåte på Sunnmøre som høstet fra de rike bankene. De norske fiskerne gjorde et pionerarbeid med å kartlegge området og bygget grunnlaget for norsk havfiskeflåte. Dette er også årsaken til at Norge fortsatt har historiske fiskerettigheter i regionen – rettigheter som "Kap Farvel" nå igjen gjør bruk av.

I 1992 kollapset torskebestanden ved Grand Banks, og området ble stengt for kommersielt fiske. Nå i 2025 ble det åpnet for norske båter igjen – og "Kap Farvel" ble den første til å returnere. Totalkvoten i området for inneværende år er på 18 947 tonn, hvorav den norske andelen utgjør beskjedne 0,101 %.

– Denne andelen gjenspeiler ikke den innsatsen den norske fiskeflåten la ned i å kartlegge farvannene rundt Newfoundland, Labrador og Grand Banks, sier Ronny Sunde Nogva, daglig leder i Koralhav AS, når vi møter ham på kaia.

Et spleiselag for fremtiden

Kvoten er så liten at det ikke er økonomisk forsvarlig å reise dit for fangsten sin del. Turen er derfor gjennomført som et spleiselag mellom hele den konvensjonelle havfiskeflåten, i samarbeid med underleverandører, banker og fiskesalgslag. Formålet er ikke bare å hente fangst, men å kartlegge området, samle data og vurdere om det er drivverdig å fiske her igjen.

Det er NAFO (Northwest Atlantic Fisheries Organization) som fastsetter kvotene, og de ønsker mer data for å kunne vurdere ressursgrunnlaget i området. Kollapsen i av torskebestanden i 1992 understreker hvor viktig det er med kunnskapsbasert forvaltning.

– For oss er det viktig å bidra til bærekraftig fiske, men det handler også om identitet og historie, sier sier Leif-Egil Grytten.

Han understreker at turens hensikt også er å ivareta arven etter pionerene.

- Vi skylder dem som dro over i små båter for 100 år siden å ta vare på dette. De rettighetene Norge har til fiske her er historiske rettigheter, bygget på blod, svette og tårer fra norske fiskere – særlig fra Sunnmøre.

Forskning med på reisen

Turen til Grand Banks var med andre ord mer et strategisk og forskningsbasert tokt. Med om bord var forsker Britt Dalsbottn som deltok på vegne av Ervik Marine Research, som eies av Ervik Havfiske, en del av konsortiet bak turen. Hun samlet genetiske prøver som nå skal brukes i et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo, som har som mål å kartlegge genmateriale til alle levende organismer i verden.

Også Hogne Bleie, forskningsansvarlig i Ervik Marine Research, var til stede under lossingen i Ålesund.

– Dette er ikke bare en fisketur, det er en strategisk investering i kunnskap, sier Bleie.

En historisk hjemkomst

– Det er spesielt å ønske "Kap Farvel" velkommen hjem fra Grand Banks akkurat i år. Det er nøyaktig 100 år siden Nils Davik, la ut på sitt aller første tokt dit i 1925, sier Ronny Sunde Nogva, daglig leder i Koralhav AS, og forteller at Nils Davik er tippoldefar til datteren hans Johanne.

- De rettighetene vi har i dag, er bygd opp av lokale fiskere som tok enorme sjanser og dro over havet i små båter. Tenk at de turte! Vi skylder dem å ta vare på disse rettighetene.

Nils Davik dro på sitt første tokt til Labrador som leieskipper på dampskipet D/S Løvøy. Han kom hjem med verdifull kunnskap om mulighetene om fisket i området – en innsikt som skulle danne grunnlaget for en eventyrlig havfisketradisjon på Sunnmøre.

Den gang var Grand Banks et sted bare de mest erfarne fiskerne våget seg til. Farvannet var, og er fortsatt, kjent for tett tåke, sterke havstrømmer og isfjell. På den tiden fantes det ikke kvoter – fiskerne dro bare ut for å hente inn fangst. Det var ikke spørsmål om rettigheter eller forbudte soner. En stor kontrast til dagens kvotesystem.

Da "Kap Farvel" la ut fra Ålesund 25. februar med en besetning på 15, var der flere om bord med familiebånd til tidligere generasjoner som fisket i disse farvannene.

Ved hjemkomsten til Ålesund sto Johanne Davik Nogva, og Øyvind Davik klare på kaia for å ta imot dem. De er henholdsvis tippoldebarn og oldebarn til pioneren Nils Davik.

Johanne, som har vært med på fiske siden hun var 16 år, jobber nå i administrasjonen hos Koralhav AS, og fører familietradisjonen videre som femte generasjon. Øyvind er deleier og overstyrmann ombord i "Kap Farvel", og deler det samme engasjementet for historien og havet som sine forfedre.

Det er også sterke familiebånd om bord. Kaptein på turen, Leif-Egil Grytten, hadde med seg sønnen på 18 år, Håkon Sandbukt Grytten som er både fisker og maskinlærling.

Lokal verdiskaping, langsiktige konsekvenser og infrastruktur

Lossingen i Ålesund markerte ikke bare slutten på en vellykket tur, men også en påminnelse om betydningen av nasjonal kontroll over fiskeressursene. Erfaringer fra Storbritannia, Irland og Skottland viser hvordan salg og utleie av kvoter har svekket nasjonale flåter, ført til nedlagte verft og flyttet verdiskaping ut av lokalsamfunnene.

– Om vi hadde leid bort kvotene våre, hadde underleverandørene forsvunnet. Infrastrukturen hadde falt. Vi har lært at lokalt eierskap er avgjørende, sier Leif-Egil Grytten.

– Dette handler om mer enn fisk. Det handler om identitet, beredskap og kontinuitet, skyter Ronny Sunde Nogva inn.

En hyllest til havet og historien

Når «Kap Farvel» legger til kai i Ålesund denne fredagen, er det med andre ord mer enn bare slutten på en vellykket tur. Det er en hyllest til generasjonene som har gått før – og en bekreftelse på at norsk fiskerinæring fortsatt har en viktig rolle å spille, både historisk og i framtiden. Hvordan det blir med fisket videre er de utviklingen av bestanden som avgjør.

«Kap Farvel» vender nå snuten mot nye farvann. Et nytt mannskap har mønstret på, og reisen til Grand Banks står igjen som både en hyllest til fortiden og en investering i fremtiden.

{{faktaboks}}

Fartøy

«Kap Farvel» er en 46 meter lang og 10 meter bred autolinebåt med en bruttotonnasje på 987 tonn. Bygget i 1998 ved Havyard Solstrand i Tomrefjord, har båten tidligere gått under navnene «Konstantin Konstantinov» og «Frøyanes Senior», før den i 2021 ble en del av Koralhav-flåten og fikk sitt historiske navn.

Navnet har tidligere vært brukt på flere fartøy i Davik-flåten, som også inkluderer Koralen og Koralhav. Førstnevnte, Koralen I, ble kjent for sin flukt fra Norge under krigen i 1940, og tjenestegjorde senere for de allierte på Island før den ble tilbakeført til familien.

{{/faktaboks}}

{{faktaboks}}

SALTING AV KVEITE

Fra 1935 begynte de å salte kveite i tønner som de tok med og solgte til Belgia. Prisen de fikk var 68 øre per kilo, og dieselkostnaden for overfarten var 500 kr. Turen over tok omtrent 11 dager alt etter vær. Maks fart 8,5 knop.

KRIGEN

Under andre verdenskrig, i mai 1940, forlot "Koralen I" Brattvåg med 21 personer om bord med kurs mot Klaksvík på Færøyene. Fra oktober 1940 til juli 1945 tjenestegjorde skipet under Divisional Sea Transport Officer (DSTO) på Island, en del av den britiske marinen, men med sivil besetning. Etter krigen, i juli 1945, ble fartøyet tilbakelevert til Nils Davik. 47 år etter krigen (etter sin død) fikk han tildelt Kong Haakons frihetsmedalje for sin tjeneste under krigen.

{{/faktaboks}}

‍