Noe av det råeste man kan være med på

Makrellstørje, eller Blue Fin Tuna som den også heter, er tilbake ved norskekysten. Årets kvote ble satt til 383 tonn - en økning på 68 tonn fra 2022, og mer enn en 10-dobling fra gjenåpningen av fisket i 2014.

- Bestanden av makrellstørje i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet har økt betydelig i femtenårsperioden fra 2008 til 2022, skriver forsker Leif Nøttestad og Erlend A. Lorentzen på Havforskningsinstituttets nettsider og fortsetter:

- Etter et historisk overfiske, er makrellstørjebestanden nå ansett for å være bærekraftig forvaltet, og ivaretar kriteriene fra Marine Stewardship Councils (MSC) sertifisering for bærekraftig standard.

Et helt fantastisk fiskeri

- Det er utrolig kjekt å ha muligheten til å delta i dette fisket. Det er noe med å få lov til å fiske en av verdens største og kjappeste fisker, og kunne gjøre det her på Mørekysten – som ikke var mulig for bare få år siden.

Det sier fiskeskipper Hans Andreas Roaldsnes. Sammen med kollega Markus Skaar Hansen på speedsjarken Storholmen, har han akkurat ferdigstilt årets sesong for makrellstørjefiske med stang i gruppen for småskala kystfartøy. Et fiske som har gitt mye glede og store opplevelser ifølge gutta selv:

- Det er et helt fantastisk fiskeri, og utrolig givende å få være med å bygge opp et slikt fiskeri på en bærekraftig måte igjen, forteller Skaar Hansen. Sammen med kollega Roaldsnes drifter han til vanlig snurrevad- og juksafiske på arter som torsk, hyse og sei langs Mørekysten. Makrellstørja hadde de sin andre sesong på i år.

- Da jeg vokste opp, visste vi ikke hva makrellstørje var en gang. Det er positivt å se den mengden fisk det har blitt her nå, responderer Roaldsnes.

350 kilo uten hode og hale

Årets sesong ble preget av mye dårlig vær og landligge. Totalt dro Storholmen syv makrellstørjer i land, som er under halvparten av hva de fangstet året før.

Dårlig fangst til tross: den største størja veide 350 kilo uten hale og hode, og mannskapet på to er ikke i tvil om at dette er noe de ønsker å fortsette med.

- Selv om lønnsomheten ikke er den høyeste i år, dekker den de avgiftene vi trenger å dekke. Når makrellstørjefisket foregår har vi som regel fisket opp kvoten vår på andre fiskeslag. Da kan vi bruke tiden på størjen, forteller Skaar Hansen.

- Vi kommer helt klart til å prøve en sesong til! Det er et artig fiskeri som gir opplevelser uten like, legger han til.

Verdens raskeste og sterkeste fisk

En annen som har sansen for makrellstørjefiske med stang, er Jørgen Skårbrevik. Sammen med tre kompiser utgjør han tunfisklaget Bluefin Raiders som har søkt og fått innvilget konsesjon til å drive merk- og slippfiske.

Dermed kombinerer de sportsfiske med å bidra til Havforskningsinstituttets overvåkning av bestanden. I fjor fisket de åtte og merket seks makrellstørjer. I år fikk de to fisk som begge ble merket og sluppet ut igjen.

- Å fiske verdens raskeste og sterkeste fisk er noe av det råeste man kan være med på. Og det er en ufattelig glede å kunne sette et merke i ryggen på en sånn fisk og så se den svømme tilbake ned i dypet igjen, forteller han med stor iver.

Den siste fisken de fanget, veide rundt 400 kilo. I hvert fall ifølge vekttabellen de følger når de merker. Siden fisken ikke kan tas på land, må de merke og måle fisken i vannet, før den slippes ut igjen.

Mann mot fisk

- Når du fisker makrellstørje med stang, er det mann mot fisk. Når fisken biter på, raser det gjerne ut 5-600 meter snøre. Noen ganger har vi kjempet opp mot to timer før fisken gir seg, forteller han, og legger til at den som fisker er sikret til båten med sele.

Tunfisklaget hans har også fått anledning til å levere fisk til Havforskningsinstituttets båt for satellittmerking. Satellittmerket sitter på fisken og samler data om dens vandringsmønster i et år før det løsner og flyter opp.

- Det å få være med å satellittmerke makrellstørje er stas, og det er en ekstra fjær i hatten å få rapporter på og kunne følge fiskens bevegelser i ettertid, forteller Skårbrevik.

Kvaliteten er avgjørende

Også Ben Hustadnes følger det oppadgående makrellstørjefisket med argusøyne. Han er innkjøpssjef i Aalesundfisk, en av aktørene som kjøper og selger norskfangstet makrellstørje.

Siden sommeren har han tatt imot rundt 25 tonn av den norskfangstede tunfisken, og videresolgt hovedsakelig til det europeiske markedet. Han lar seg imponere over kvaliteten som landes.

- Det er viktig at det føres god kontroll med hvilke båter som får lov til å delta i dette fisket. Det må være aktører som er rigget for å ta vare på kvaliteten da feil her kan ødelegge mye for markedet vårt, forteller han og fortsetter:

- Vi ser at stangfisket makrellstørje holder en litt jevnere kvalitet, men det meste vi har kjøpt fra not holder også god kvalitet. Stadig flere melder seg på av mindre kystbåter, og jeg er positivt overrasket over hvor godt de fleste har klart å ta vare på kvaliteten under årets fiske.

Urealistiske prisforventninger

Alt er likevel ikke helt rosenrødt ifølge Hustadnes. Urealistiske forventninger til pris gjør at enkelte får seg en ubehagelig overraskelse når de kommer inn med fangsten.

- Det snakkes bare om de høyeste prisene, og mange tror derfor de skal bli millionærer på makrellstørjefiske.

De fleste gangene oppnår vi snittpriser, og får vi inn større volum, havner det som regel i industrimarkedet som ikke betaler like godt, forteller han og legger til:

- Er du heldig og får en tidlig fisk, kan du oppnå en god pris. Vi får for eksempel forholdsvis bra priser på innenlandsmarkedet i Norge, men markedet her er lite, og det skal ikke mange fisker til før det er mettet.

Skjørt prisbilde

Han peker på den korte fangstperioden som hovedproblemet i salget av den norskfangede makrellstørjen. To til tre måneder med aktivt fiske, og en væravhengig fangstmetode i et av verdens mest værutsatte områder, gir dårligere fangstforhold enn lengre sør i Europa.

- Det omsettes tusenvis av tonn tuna på verdensmarkedet, og de vi konkurrerer mot kan i større grad styre sine leveranser ut fra oppdrett og store, helårlige fangster. Selv er vi inne i en så kort sesong at vi ikke klarer å opparbeide faste leveranser. Da blir prisbildet veldig skjørt, sier han og fortsetter:

- Kostnadene tilknyttet fiskeriet er også krevende. I tillegg til ekstremt høye fraktkostnader, tillegges all tunfisk som går fra Norge til Europa en tollsats på 6,6 prosent. Tunfisk fra EU kan derimot importeres tollfritt til Norge.

Tror på fremtiden

Både Hustadnes og gutta på Storholmen er likevel sikre på at makrellstørjefisket langs den norske kysten har en fremtid og er kommet for å bli.

- Det å bygge marked for norsk krokfisket makrellstørje har et enormt potensial. Vi ønsker å være med å utvikle dette fisket, forbedre fangstmetode og kvalitet, og få flere til å delta for mer stabile priser på sikt, uttaler Hans Andreas Roaldsnes.

- Vi er optimistiske, og tror at markedet vil utvikle seg jevnt og trutt i takt med økte fangster, avslutter Hustadnes.

‍

‍