Oppgang for marint restråstoff

- For oss er restråstoffet hovedproduktet i volum. Det skal gi et vesentlig bidrag til lønnsomheten.

Det sier reder og daglig leder Tore Roaldsnes i Bluewild. Når rederiet nå bygger sitt nye havgående fartøy EcoFive, utrustes båten slik at alt volum som fangstes effektivt kan fraksjoneres, fryses og bringes i land for foredling til humankonsum.

SER KOMMERSIELLE MULIGHETER

- Vi ser kommersielle muligheter til å tjene penger på dette. Restråstoffet vil utgjøre to tredjedeler av volumet vi bringer i land. Derfor er det veldig viktig å sikte mot de markedene som kan betale best mulig pris også for disse produktene.

Roaldsnes er ikke alene om å se nytten i råstoff som normalt kastes på havet. I perioden 2012 til 2021 økte den samlede utnyttelsesgraden av marint restråstoff i norsk hvitfisksektor fra 30 til mellom 55 og 60 prosent ifølge Sintef Ocean.

Til sammenligning hadde pelagisk sektor og havbruksnæringen stabil høy utnyttelse i perioden, på henholdsvis 100 prosent og 90 til 94 prosent.

‍

FORTSATT STORT POTENSIALE

- Vi har analysert ilandføring og bruk av marint restråstoff i ti år og ser en veldig god utvikling. Større fokus på full utnyttelse av råstoffet både på fartøy og land, nedgang i kvoter på viktige arter som torsk, samt etablering og utvikling av markeder er viktige pilarer for denne utviklingen, forteller Magnus Stoud Myhre.

Han er forsker i Sintef OCEAN og tok nylig over som prosjektleder for den årlige restråstoffanalysen som utføres sammen med analyseselskapet Kontali. Likevel ser de fortsatt stort potensiale for ytterligere økt utnyttelse, særlig i havfiskeflåten.

- Vi har analysert ilandføring og bruk av marint restråstoff i ti år og ser en veldig god utvikling, forteller Magnus Stoud Myhre, forsker i Sintef Ocean.

For mens kystflåten i 2021 utnyttet 67 prosent av sitt restråstoff, var det samme tallet 31 prosent for den havgående flåten. Det betyr at 144.000 tonn restråstoff ble kastet på havet. Eller som PWC uttalte i sitt Sjømatbarometer to år tidligere;

«Norske fiskere forsynte måker med mat for cirka 350 millioner kroner i 2017.» (PWC, Sjømarbarometeret 2019)

- Men det må finnes betalingsvillighet for restråstoffproduktene. Vi vil ikke se den store endringen før det er økonomisk forsvarlig, parerer Stoud Myhre på spørsmål om hvorfor utviklingen ikke går enda raskere.

MANGLENDE TEKNOLOGI OG LØNNSOMHET

Manglende teknologi om bord i båtene og få økonomiske insentiver til å legge om driften. Slik forklarte Tveiteråsutvalget det ikke-utnyttede potensialet på foredling av restråstoff da de på oppdrag fra regjeringen beskrev muligheten for økt bearbeiding og verdiskaping i sjømatindustrien i 2022.

Det kjenner Kjell-Gunnar Hoddevik seg igjen i. Han er daglig leder og skipper hos Atlantic Seafish, et rederi som aktivt har testet ulike former for utnyttelse av restråstoff.

- Det er mye manuell håndtering. Når vi driver linefiske tar vi for eksempel vare på alt av torskehoder. Men med snurrevad kan vi få opp mot 20 tonn i kastet. Vi har ikke nubbesjanse til å håndtere alt raskt nok uten at det går ut over enten kvalitet eller lønnsomhet, forteller han.

Han har likevel stor tro på økt bearbeiding av torskehoder, og sammenligner med hvordan prisen for blåkveitehoder har gått fra null til nesten 40-45 kroner kiloet de siste 20 årene.

Selskapet tester også innfrysing av innvoller, men savner aktører som er villige til å ta imot og prosessere fra en samfengt blokk. Nå deltar de sammen med andre aktører i et prosjekt som ser på ny teknologi for kløyving av fiskehoder.

- Det handler i stor grad om fryse- og lagerkapasitet om bord. Hoder tar stor plass. 38 kilo frosne torskehoder tar like stor plass som en 50-kilos blokk med frossen helfisk. Etter kløyving blir blokken mer kompakt, forklarer han.

KVALITET OG MARKED

En aktør som har klokkertro på at restråstoff fortsatt har et stort uforløst potensial er C Food Norway. Siden 2013 har selskapet jobbet målrettet for å skape verdikjeder for norsk marint restråstoff ut i markedet.

Nye produkter fra fiskehoder, rygger og svømmeblærer er utviklet og solgt til godt betalende segmenter i Asia og Afrika i tillegg til det Europeiske industrimarkedet. Siden oppstarten har de blant annet foredlet 20.000 tonn fiskerygger fra en råstoffbase som tidligere ikke ble utnyttet.

- Vår visjon og forretningsmodell er å lage mer sjømat av eksisterende fangst og oppdrett av hvitfisk. Vi jobber først og fremst med å heve kvaliteten på restråstoffet, og så jobber vi med utvikling av ferdigvare og markedet ute i verden.

Det forteller Margareth Kjerstad og Claus Opshaug som er henholdsvis forsknings- og utviklingssjef og daglig leder i C Food Norway.

De trekker frem kvalitet som en sentral faktor for å lykkes med restråstoff.

I dag er det kun 13 prosent av restråstoffet fra hvitfisknæringen som ender opp som menneskemat. Med riktig håndtering, og en smule holdningsendring til hvordan vi ser på råstoffet, mener de langt mer kan ende opp på fat.

- Egentlig er restråstoff et veldig dårlig navn. Kvalitetskravene i markedet vi jobber mot for humant konsum er akkurat de samme som for det såkalte hovedproduktet som filet eller helfisk, sier Opshaug.

I dag er det kun 13 prosent av restråstoffet fra hvitfisknæringen som ender opp som menneskemat, Claus Opshaug.

‍

HAVFISKEFLÅTEN ER VIKTIG

C Food Norway samarbeider med en rekke rederier for å utvikle nye produkter og produksjonsprosesser av restråstoff, for så å teste det i markedet. I dette arbeidet mener de havfiskeflåten spiller en avgjørende rolle;

- Havfiskeflåten er veldig viktig. Når fisken produseres så fersk og god har du også mulighet for å produsere restråstoff på en ypperlig måte. Denne flåtegruppen har også mulighet til å utnytte råstoffet på en bedre måte enn de gjør i dag, sier Kjerstad og viser til hvordan kystflåten allerede utnytter en større andel av sitt restråstoff.

Hun støttes av kollega Opshaug som mener langsiktig samarbeid på tvers av hav og land, og kontinuitet rundt gode prosjekter er avgjørende for å lykkes med å øke utnyttelsesgraden.

- Jeg tror helt klart at norsk marint restråstoff kommer til å bli fullt utnyttet. Vi opplever rederiene som veldig positive til å samarbeide om å utvikle og ta vare på det som kommer i land, forteller han.

Bluewild er et av selskapene som samarbeider med C Food Norway, og Tore Roaldsnes er fornøyd med å ha funnet en partner som jobber systematisk med å bygge verdikjeder ut i markedet. Han mener det er meningsløst å kaste råstoff som det er brukt energi på å fange og prosessere.

- Det er også en måte å redusere fotavtrykket vårt på, fordi vi får fordelt olje- og energiforbruk på et mye større volum. Dermed blir energiforbruk per kilo fanget fisk lavere når vi tar vare på alt restråstoff. Bærekraft i praksis, avslutter han.

‍