Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i gjeldende lov og forskrift(er). Surofi er et samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven.
Lov om førstehandsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalslagslova) er hjemmelslov for virksomheten i Surofi. Virksomheten omfatter omsetning av marine ressurser som landes i Sunnmøre og Romsdal med unntak av navngitte pelagiske arter.
I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, der spesielt arbeidet med ressurskontroll er særlig viktig og omfattende.
Innkreving av offentlige avgifter knyttet til førstehåndsomsetningen er også en del av salgslagets forvaltningsoppgaver. Surofi driver i tillegg en betydelig informasjonsvirksomhet.
Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket.
Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.
Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.
Omsetningen i Surofi endte i 2024 på 3723 mill. kr., som med god margin er ny rekord. Den forrige rekorden fra 2022 ble slått med nær 400 mill. kr. Økningen fra 2023 var på 452 mill. kr. (14 %).
Kvantum økte fra om lag 143 000 til 156 000 tonn (10 %). I tillegg økte prisene med i gjennomsnitt 4 %. Det aller meste av omsetningen i Surofi kommer fra norske fartøy. I 2024 utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 25,8 mill. kr. (0,7 %). Tilsvarende tall i 2023 var 1,5 mill. kr. (0,0 %).
I tillegg til fisk og skalldyr ble det i 2024 omsatt vel 20 000 tonn tare, en nedgang på vel 6 000 tonn fra året før.
Selv om det i perioder var varierende etterspørsel og priser, var det i 2024 gjennomgående stor kjøpsinteresse og stigende priser i det meste av året og for de fleste arter. Dette må ses i sammenheng med mindre tilgang (lavere kvoter) for viktige arter kombinert med bedret markedssituasjon og fortsatt relativt svak krone mot de fleste valutaer.
Kvotene på torsk gikk ned med ytterligere 20 % fra 2023 til 2024, på justert nivå ble nedgangen enda noe større med en reduksjon på 80 000 tonn. Vesentlig mindre tilgang kombinert med sterk etterspørsel til ulike anvendelser, førte til at prisene på torsk steg helt fra starten av 2024, særlig på de minste sorteringene. Etter en nedgang gjennom sommermånedene steg prisene videre utover høsten til nye rekordnivåer. I Surofi gikk omsatt kvantum av torsk ned med vel 2000 tonn (-7 %), klart mindre nedgang enn reduksjonen i kvoten. Den gjennomsnittlige prisen for året steg med 20 %. Omsetningsverdien på torsk økte derfor til 1175 mill. kr., økning på 121 mill. kr. (11 %) fra året før og den høyeste omsetningsverdien på torsk i Surofi noen gang.
Kvotene på sei i 2024 var tilnærmet uendret nord for 62, mens det i Nordsjøen var økning med om lag 7000 tonn. Det totale fisket var imidlertid langt lavere og det gjenstod nærmere 50 000 tonn av kvotene ved årets slutt. Først og fremst sviktet fisket med not, der bare vel halvparten av kvoten ble tatt. På tross av svikten i det totale fisket, så økte omsatt kvantum i Surofi med vel 12 000 tonn (22 %). Dette skyldes både endret landingsmønster fra havfiskeflåten, men også gledelig økning i landingene fra kystflåten. Prisene var lave ved inngangen til 2024 etter nedgang gjennom hele 2023. På tross av sterk prisvekst i andre halvår 2024, var gjennomsnittsprisen på sei likevel 5 % lavere enn i 2023. Vesentlig økt kvantum gjorde likevel at omsetningsverdien økte til 988 mill. kr., 136 mill. kr. (16 %) høyere enn i 2023. Også for sei er dette ny rekord.
Både kvoten og fangsten av hyse var i 2024 omtrent 20 000 tonn lavere enn i 2023. Hele denne reduksjonen er det i praksis havfiskeflåten som har fått, siden det i 2024 ikke ble rom for å refordele hysekvote fra kyst til hav som i de foregående år. Dette forklarer nedgangen i kvantum i Surofi med en reduksjon på nær 5 000 tonn (- 28 %). Hysemarkedet er generelt labilt med store svingninger over tid. Hysemarkedet kollapset i 2023, noe som førte til svært lave priser ved inngangen til 2024. Prisene steg imidlertid bratt utover i første halvår 2024. Etter en sesongnormal nedgang gjennom sommeren steg prisene videre utover i andre halvår til nye rekordnivåer både for line- og trålfanget hyse. Dette førte til at gjennomsnittsprisen på hyse omsatt i Surofi økte med 26 %. Dette kompenserte for mye av nedgangen i kvantum, men likevel ble verdien redusert med 30 mill. kr (- 9 %) til 289 mill. kr. Hyse opprettholdt likevel plasseringen som 3. viktigste fiskeslag i Surofi målt i verdi.
For både snabeluer og blåkveite økte omsatt kvantum også i 2024. I tillegg økte også prisene, med 9% på snabeluer og 14 % på blåkveite. Samlet økte omsetningsverdien på disse to artene med 76mill. kr. til 492 mill. kr. For trålflåten er dette viktige supplement til fisket på torsk, sei og hyse, særlig sett i lys av fallende kvoter de siste årene.
Omsetningen av lange og brosme økte i fjor med henholdsvis 2 102 og 1 532 tonn, for begge økning med 34 %. Dette må ses på bakgrunn av at lineflåten hadde vesentlig lavere kvoter på torsk og hyse. Prisnivået for disse artene har normalt vært sensitivt for endring i kvantum. I 2024 holdt langeprisen i gjennomsnitt litt høyere nivå enn året før, på tross av økningen i kvantum. For brosme falt prisen med 13 % i gjennomsnitt, men utviklet seg positivt mot slutten av året.
Verdien av restråstoff fortsatte økningen også i 2024, fra 156 til 178 mill. kr. Økningen var særlig kvantum og pris på hoder, lever og rogn. Det er positivt at stadig mer av hele fisken utnyttes og bidrar til økte verdier for flåten og næringen som helhet.
Andelen av kvantum fryst fisk (alle arter) som ble omsatt på auksjon i Surofi økte i fjor fra 55 til 58 %. For torsk og sei, hvor det er auksjonsplikt på 50 % av kvoten, var andelen av solgt kvantum på auksjon henholdsvis 68 og 65 %, noe høyere på torsk og litt lavere enn året før på sei.
Auksjonsplikten på sei og torsk, som ble innført i 2022, ble videreført også for årene 2023 og 2024. Nofima fremla i juni 2024 en evalueringsrapport om auksjonsplikten basert på erfaringene fra årene 2022 og 2023. Nofima oppsummerte evalueringen med at andelen fryst torsk og sei tilbudt i auksjonene økte betraktelig i disse to årene sammenlignet med tidligere år og at hovedmålet med auksjonsplikten dermed er nådd. Nofima påpeker samtidig svakheter i regelverket som fører til at andelen av kvantum som faktisk blir solgt på auksjon er klart lavere enn det som blir tilbudt.
Surofi har sammen med Norges Råfisklag og Vest-Norges Fiskesalslag høsten 2024 vurdert endringer i regelverket for å bidra til at en større andel av det som blir auksjonert også blir solgt gjennom auksjonen. Forslag har vært på høring hos partene i næringen og det tas sikte på å gjennomføre endringer i regelverket i nær fremtid. Styret er opptatt av at auksjonen skal sikre god tilgang på fryst råstoff for kjøperne og den skal skape god konkurranse mellom aktørene slik at riktig markedspris blir oppnådd. I tillegg skal auksjonen være effektiv og gi lave transaksjonskostnader. Dess flere auksjoner som resulterer i salg, dess lavere blir kostnadene pr transaksjon.
Stortinget anmodet under behandling av kvotemeldingen om at salgslagene økte auksjonsplikten utover de nå gjeldende 50 % av kvoten. Styret konstaterer at auksjonandelene for torsk og sei i årene med auksjonsplikt har vært vesentlig høyere enn 50 %, men at det er svakheter i regelverket som bidrar til at en for lav andel faktisk blir solgt i auksjonen. Styret mener derfor at det i denne omgang er riktig å ha fokus på forbedring av regelverket. Salgslagene har valgt å videreføre auksjonsplikten med 50 % for 2025.
Det dynamiske minsteprissystemet for sei, torsk og lyr har fungert godt også i 2024. På andre arter har minsteprisene vært forhandlet på vanlig måte. Surofi har bare minstepriser på fersk fisk.
Styret er tilfreds med at Surofi gjennom 2024 i all hovedsak har fullført arbeidet med utvikling av Surofi sine datasystemer for kontrollområdet. Parallelt har det blitt jobbet med tilpasning til Fiskeridirektoratet sitt nye kvoteregister, som også nå langt på vei er fullført. Med disse prosjektene fullført har arbeidet med kvotekontrollen blitt mer effektivt og kvalitetssikret. Samtidig kan vi yte bedre sørvis overfor flåten.
Surofi følger de prioriteringer som ligger til grunn for den samlede fiskerikontrollen i Norge. Styret er opptatt av at Surofi også skal bruke ressurser på landingskontroller, enten alene eller i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Disse kontrollene må ha høyere prioritet for å bidra til korrekt ressursuttak og like konkurransevilkår i næringen. Det er særlig viktig i tider med knappe kvoter.
Provisjonsinntektene var i 2024 25,4 mill. kr., opp fra 23,2 mill. kr. i 2023. Provisjonen beregnes av omsetningen, og utgjorde 0,68 % i gjennomsnitt for 2024, en reduksjon fra 0,71 % i 2023. Provisjonssatsene ble redusert med om lag 8 % fra 01.07.2023. Andre driftsinntekter utgjorde 8,1 mill. kr. mot 6,7 mill. kr. i 2023. Den største posten under andre driftsinntekter er inntektsføring av inntrukne midler, som har en direkte motpost i form av kostnader for kontrollvirksomheten. Denne posten utgjorde i 2024 6,0 mill. kr., som er en økning fra 4,7 mill. kr. i 2023.
Driftskostnadene utgjorde 28,0 mill. kr., som er 4,1 mill. kr. høyere enn året før. Av dette utgjør økning i IT-kostnader og kontrollkostnader henholdsvis 2,8 og 1,3 mill. kr.
Driftsresultatet for 2024 viser 5,5 mill. kr. mot 6,0 mill. kr året før. Årsaken til nedgangen er økte driftskostnader.
Netto finansinntekter økte fra 2,0 mill. kr. til 2,8 mill. kr. i 2024. I dette inngår gevinst ved salg av aksjene i Fiskernes Hus AS med 1,7 mill. kr.
Resultatet før skatt viser 8,3 mill. kr. mot 8,0 mill. kr. i 2023. Etter avsetning til skatt på 1,8 mill. kr. ble årsresultatet 6,5 mill. kr. i 2023, en økning fra 5,9 mill. kr. året før.
Styret er godt tilfreds med det oppnådde resultatet.
Egenkapitalen var 120,5 mill. kr. pr. 31.12.2024, tilsvarende 51,5 % av totalkapitalen.
Surofi har 31.12.2024 en arbeidskapital på 108,9 mill. kr., en økning på 9,0 mill. kr. fra i fjor.
Arbeidet med videreutvikling av et nytt kvotekontrollsystem og etablering av posteringsløsning mot Fiskeridirektoratets nye kvotedatabase har hatt høy prioritet og ble i all hovedsak fullført i 2024.
Videre utvikling av nettsidene med mer innhold og enklere bruk for kjøpere, fiskere og andre samarbeidspartnere har hatt høy prioritet i 2024 og er en viktig forklaring på høye IT-kostnader. Ny versjon av nettsiden vil bli lansert i første halvår av 2025, med hovedvekt på forbedring av den delen av systemet som krever pålogging.
Resultatet i Surofi er direkte avhengig av omsetningen, siden inntektene er på provisjonsbasis. Høy omsetning de siste tre årene har bidratt til stabilt tilfredsstillende resultater og gitt rom for reduksjon i provisjonssatsene (fra 01.07.2023). Styret er opptatt av at finansiell soliditet er viktig, slik at virksomheten ikke blir for sårbar av redusert inntjening dersom omsetningen synker. Styret har vedtatt en strategi om at Surofi skal ha en tilfredsstillende inntjening som kan sikre at likviditet og egenkapital opprettholdes på dagens nivå. Surofi skal også i fortsettelsen ha som mål å oppnå positive årsresultat selv i år med svak årsomsetning.
Utestående fordringer på kjøperne svinger i takt med omsetningen fra måned til måned. 31.12.2024 var de utestående fordringene 149 mill. kr., men er vesentlig høyere i de periodene omsetningen er størst i løpet av året. Surofi har 10 % egenrisiko (+ eventuelle rentekrav) på fordringer som er kredittforsikret, slik vanlig er for denne type forsikringer. Det har ikke vært tap på utestående fordringer i 2024. Svingninger i markedet, valutakurser, kvotenedgang og stor konkurranse om råstoffet er faktorer som fort kan endre den økonomiske situasjonen i kjøperkorpset. Dette påvirker den finansielle risikoen og kan påføre Surofi tap..
Surofi har 31.12.2024 en arbeidskapital på 108,9 mill. kr., en økning på 9,0 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. Surofi har i tillegg en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår bankforbindelse, som trekkes på i de periodene hvor omsetningen og dermed utestående fordringer er høyest.
Det har i 2024 vært oftere og lengre perioder med trekk på driftskreditten som følge av høy omsetning.
Det var syv kvinner og fire menn ansatt i Surofi pr. 31.12.2024. Av styrets syv medlemmer er det nå tre kvinner og fire menn.
Det var syv kvinner og fire menn ansatt i Surofi pr. 31.12.2024.
Av styrets syv medlemmer er det nå tre kvinner og fire menn. Stortinget vedtok i desember 2023 endringer i selskapslovgivningen, herunder samvirkeloven, for å sikre en bedre kjønnsbalanse i styrene i norske selskaper. Styret hadde allerede fra 2022 en sammensetning blant styremedlemmene som er i tråd med de krav som senere er nedfelt i samvirkeloven. Det gjenstår å iverksette dette også for varamedlemmer, noe som vil bli gjort under årsmøtet i 2025 basert på vedtektsendringer som ble godkjent av årsmøtet i 2024.
Det var ingen endringer i antall ansatte gjennom 2024. Surofi hadde 11 ansatte, tilsvarende 10,8 årsverk, den 31.12.2024.
Sykefraværet i 2024 var 9,8 %, en betydelig økning fra 2,6 % i 2023. Økningen skyldes i hovedsak langtidsfravær for tre ansatte. Det ble ikke registrert noen personskader i 2024.
Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.
Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal også sikre åpenhet om virksomheters arbeid for å etterkomme lovens føringer.
Surofi er ikke «større virksomhet» i åpenhetslovens forstand og derved ikke omfattet av loven. Surofi har imidlertid fokus på sosial bærekraft og besvarer derfor henvendelser fra forretningsforbindelser for å bidra til å forhindre negativ påvirkning eller skade på mennesker, samfunn og miljø. Sammen med de andre salgslagene har Surofi etablert en digital løsning for formidling av aktsomhetsvurderinger mellom leverandører og kunder i førstehåndsomsetningen.
Surofi har tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring. Forsikringen dekker etter nærmere vilkår eventuelt personlig erstatningsansvar overfor tredjemann for styremedlemmer, varamedlemmer til styret og administrerende direktør i egenskap av sine verv.
Stortinget behandlet 29.04.2024 Meld. St. 7 Folk, fisk og fellesskap en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling (kvotemeldingen). Meldingen inneholdt også en gjennomgang av forslag knyttet til førstehåndsomsetningen og salgslagene, forslag som ble fremmet i rapporten fra det såkalte bearbeidingsutvalget (Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien, publisert 8. mars 2022).
Stortinget vedtok å styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Villfisk (samarbeidsorgan for fiskesalgslagene). Departementet skal også gjøre en vurdering av om fiskesalgslagsloven praktiseres i tråd med lovens formål gjennom en etterkontroll av lovens bestemmelser. Styret ser positivt på at dette arbeidet er igangsatt.
Stortinget anmodet salgslagene om å utvide auksjonsplikten på fryst fisk, noe styret har redegjort for tidligere i beretningen.
Stortinget anmodet om å gjøre styrene mer representative ved å inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden og at slike medlemmer bør utgjøre minst 25 pst. av styret. Styret i Surofi ser positivt på vedtaket og fremlegger til årsmøtet i 2025 et forslag som ivaretar anmodningen fra Stortinget.
De norske kvotene av både torsk og hyse går videre ned i 2025, totalt med om lag 60 000 tonn. Det meste av denne nedgangen er også dette året på torsk, som er den mest verdifulle arten for hvitfiskflåten. Kvoten på sei går også ned i 2025, mens kvoten på snabeluer er tilnærmet stabil. Det kan ikke forventes at ytterligere prisøkning skal kompensere for nedgangen i kvantum. Det må derfor påregnes lavere omsetning for hvitfiskflåten for 2025.
Geopolitisk uro og utsikter til mulige handelshindringer og økte tollbarrierer kan påvirke markedsutviklingen negativt fremover.
Styret forventer at omsetningen i Surofi vil bli lavere i 2025 enn i fjor, dette i hovedsak som følge av kvantumsnedgang.
Styret vil takke fiskere, kjøpere og fiskerimyndighetene for et godt samarbeid også i 2024.
Ålesund, 04.03.2025
Styret for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem/Ansattrepr.
Adm. dir.
Alle signeringer er gjennomført elektronisk med BankID.