Fra linefiske til snøkrabbe og snurrevad
Det er fredag før palmehelga, og den blågrå Ellingsøyfjorden ligger nesten blank. Brummingen fra fremdriftsmaskineriet bryter gradvis stillheten, og sola gløtter fram mellom skydekket når «K.Nyvoll» legger til kai ved Frigocare sitt fryselager i Breivika i Ålesund. «K.Nyvoll» har avsluttet sin første hele sesong med snøkrabbefiske.
Reder og skipper Lars Harald Nyvoll har hatt fritur, og står klar til å hilse på mannskapet når landgangen legges ned. De siste 40 tonnene fra årets snøkrabbe-sesong i Barentshavet skal losses og skipes ut i markedet. Det er store kontraster mellom livet på kaia i vårsola i Ålesund og vinterens snøkrabbeturer i Barentshavet.
– I februar da jeg var med på fisket var det bekmørkt og temperaturer mellom 10 og 20 minusgrader. Selv om det var godt med krabber i ganske store områder ble sesongen for kort. Og det er for liten kvote, sier Lars Harald.
Årets snøkrabbesesong var over ved midnatt 18. mars, og nå leverer «K.Nyvoll» de siste tonnene av totalt 275 tonn ferdig produkt siden snøkrabbefisket åpnet ved nyttår. «K.Nyvoll» har fisket 442 tonn snøkrabbe regnet i rund vekt. Fisket er olympisk mellom de 20 båtene som deltar i snøkrabbefisket, og i år var den samlede kvoten på 10.300 tonn.
Fiskerfamilie
Rederiet LHN Fiskeri, som hører hjemme på Godøya i Giske kommune, er et relativt nyetablert rederi som følger av eierendring og generasjonsskifte i det tidligere partsrederiet Nyvoll Senior. LHN Fiskeri eies i dag av Lars Harald Nyvoll, som har med seg sønnen Bård Erik Nyvoll.
Lars Harald Nyvoll er en del av en familie der oldefedre, bestefedre og søskenbarn har vært sjøfolk og fangstmenn.
– For min del startet livet på sjøen og som fisker som 16-åring etter at jeg var ferdig på ungdomsskolen i 1979.
Storsatsing på snøkrabbe
I 2022 kjøpte LHN Fiskeri den skotske pelagiske tråleren «Unity, som nå har fått navnet «K.Nyvoll». Båten ble levert fra Karstensens Skibsværft i Skagen i begynnelsen av 2023 etter en omfattende ombygging til en avansert snøkrabbe- og snurrevadfiskebåt.
Ombyggingen inkluderte at en 15 meter lang ny seksjon ble satt inn midtskips, og med det en forlengelse av skroget fra 38 meter til 53,20 meter. To fabrikker ble installert, henholdsvis for snøkrabbe og hvitfisk, samt nytt fryseanlegg for frysing og lagring av krabbe og fisk.
«K.Nyvoll» fisker blant annet på tidligere kvoter fra linebåten «Nyvoll Senior», og har tilgang til 432 tonn torsk, 450 tonn sei, 200 tonn hyse, og vil også delta i blåkveitefisket. Imidlertid ser Lars Harald Nyvoll størst verdiskapingspotensial i snøkrabbefisket.
– Ja, det var det ombyggingen var tiltenkt ja. Det er klart, men det gjør seg ikke av seg selv. Vi har fått med flinke folk om bord, og vi har investert tungt i bruk. Så alt fra vår side er på plass, men det mangler forutsigbarhet og en fornuftig regulering av snøkrabbefisket.
– I den grad en kan konkludere på noe etter ett år i drift, så kan vi vel si at det har gått bra så langt. Det er alltid noe rusk i begynnelsen. I fjor ble båten forsinket fra verftet, og vi kom ikke i gang før to uker før krabbefisket ble stengt for sesongen.
Til tross for at tiden var knapp, klarte «K.Nyvoll» å fange rundt 45 tonn snøkrabbeprodukt før felles kvoter var brukt opp, og fisket ble stengt.
– Det var viktig for oss å delta i snøkrabbefisket. I tillegg til å fiske om lag 45 tonn krabbe, fikk vi testet ut båten, maskinene i fabrikken, og utstyret med utsett og trekking av teiner, sier Lars Harald.
Vi har fått med flinke folk om bord, og vi har investert tungt i bruk. Så alt fra vår side er på plass, men det mangler forutsigbarhet og en fornuftig regulering av snøkrabbefisket.
Kongekrabbens lillebror
Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er en krabbeart som liker kulde, med utbredelse i det nordvestlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og i de senere årene også i Barentshavet.
Snøkrabbe er kongekrabbens lillebror, men de er ikke i nær slekt. Den er mindre enn kongekrabben, og har en søtere smak på krabbekjøttet. Snøkrabben tilhører samme slektsgruppe som taskekrabben.
På spørsmål om hvor og hvordan krabbefisket foregår forklarer Nyvoll at hvert fartøy har lov til å sette ut 8000 teiner hver. Vi setter om lag 200 teiner per setning eller lenke i områder de vet at det har vært krabbe tidligere.
– Med godt fiskeri og en gjennomsnittlig fangst på om lag 15 kilo per teine, som inneholder omtrent 30 krabber av varierende størrelser, kan vi få opp til tre tonn krabbe på 200 teiner. Vi får best betalt for de store krabbene.
– Kjøperne hører som oftest hjemme i USA og i Østen. Jeg vet ikke helt enda om vi er fornøyd med prisene, for vi har ikke solgt så store volumer enda, sier Lars Harald Nyvoll.
Et nytt eksporteventyr
Ifølge Norges sjømatråd eksporterte Norge 3.782 tonn fryst snøkrabbe i 2022. Av dette gikk 1.474 tonn til USA. Sammen med Japan og Kina, er USA ett av verdens tre store konsummarkedene for snøkrabbe.
Det amerikanske markedet for snøkrabbe er voksende, og det samme er importprisene, men Norges sjømatråd tror etterspørselen etter snøkrabbe i Europa også vil kunne øke. Spesielt Spania kan være et spennende marked.
– Etter forespørsel fra norsk skalldyrnæring har vi gjennomført en stor undersøkelse som har sett på mulighetsrommet for å eksportere mer snøkrabbe til Spania, Frankrike og Italia, sier sjømatanalytiker Josefine Voraa i Norges sjømatråd.
– Det er spanjolene som spiser mest snøkrabbe, og de kjøper den helst fryst. Man finner den i hovedsak i restaurantsegmentet, men på sikt kan det være et uforløst potensial i dagligvarehandelen, sier Voraa.
Snøkrabben blir sett på som et helårsprodukt, men spesielt i Spania forbindes den med julehøytiden. Undersøkelsen til Norges sjømatråd viser at sushirestauranter er aktuelle for norsk snøkrabbe, da den blir mest brukt i det asiatiske kjøkken.
Som «Deadliest Catch»?
Discovery-serien «Deadliest Catch» beskriver på en dramatisk måte hvordan snøkrabbefiske i Beringstredet utenfor Alaska kan foregå.
Serien fikk navnet «Deadliest Catch» fordi fisket som blir skildret har høy sikkerhetsrisiko. Hva med sikkerheten om bord på «K.Nyvoll»?
– Ut ifra det jeg kan se av TV-serien bruker de store tunge teiner på små båter med åpne dekk der det slår sjø inn overalt. Vi benytter en mye større båt der det meste er overbygd. Om bord hos oss arbeider folk mye mer skjermet fra vær og vind, sier Lars Harald Nyvoll.
– Vi setter ut små og lette teiner fra hekken, og vi tar inn igjen teinene gjennom en overbygd dragerluke på styrbord side. Når vi bygde om båten la vi stor vekt på sikre løsninger, og vi har en kontinuerlig bevissthet på at det ikke skal oppstå situasjoner under fiskeriet. Vi har ikke hatt noen uhell om bord i løpet av tiden vi har drevet snøkrabbefiske, sier han.
Håndtering og lagring
«K. Nyvoll» har kapasitet til å lagre levende snøkrabbe, men foreløpig har rederiet valgt å levere ombordfryst krabbe.
– Etter at krabben er kommet om bord tømmes teinene, og krabben går ned i en åtte kubikks mottakstank hvor den levendelagres i sjøvann fram til den skal slaktes.
Lars Harald forteller at krabben blir tatt unna etter hvert som det er kapasitet i fabrikken, så krabbene ligger ikke lenge i mottakstanken før de går til slakting. I fabrikken blir krabben avlivet og delt i to i en Baader-maskin. Clusteret, det vil si de tre beina og kloen på hver av sidene, bevares samlet som en del, mens buret håndteres som restavfall.
– Deretter blir krabbeclusterne gradet (sortert) etter vekt og størrelse før de blir kokt. Etter koking kjøles krabben ned til én grad celsius i et RSW-kar før de går til brine-frysing, det vil si at krabben fryses ned i saltlake. Etter at krabben er frosset i saltlaken, blir den dyppet i et kar med ferskvann for glasering. Clusterne pakkes i 9 kilos kartonger som enten går direkte til distributører eller videreforedling, sier han.
Et spennende år
2024 kan bli et enda mer spennende år for LHN Fiskeri og mannskapet om bord i «K.Nyvoll». Nærings- og fiskeridepartementet har nemlig besluttet å begrense deltakelsen i fangst av snøkrabbe, med virkning fra 1. januar 2025.
Departementet sier at de legger opp til en begrensing av deltakelsen med krav om aktivitet i fangsten i to av kvalifiseringsårene (2020, 2021, 2022 frem til 16. mai), samt at det vil åpnes opp for en mulighet for å søke dispensasjon for de som har gjort investeringer, men på strenge vilkår.
– Rederiet har satset tungt i dette prosjektet, der snøkrabbe, regnet i verdi, er den vesentligste delen av driftsgrunnlaget. Diskusjoner om lukking har vært kjent, men hverken rederiet eller bankene våre kunne forutse muligheten for at en ikke skulle få delta i et fiske. Det er helt avgjørende for oss å delta i fisket etter snøkrabbe, avslutter Lars Harald Nyvoll.
Nærings- og fiskeridepartementet sier at de tar sikte på å fastsette vilkårene for deltakelse i fangst av snøkrabbe fra 2025 i en forskrift tidlig i 2024, men i skrivende stund er ikke forskriften kommet.
I følge en pressemelding fra Marine Stewardship Council (MSC) er det norske fisket etter snøkrabbe sertifisert i henhold til MSCs globalt anerkjente standard for bærekraftig fiskeri. Fiskeriet er sertifisert av det akkrediterte og uavhengige sertifiseringsselskapet Global Trust Certification Ltd., som har vurdert fiskeriet opp mot MSCs kriterier knyttet til bestandssituasjon, økosystempåvirkning og forvaltningspraksis. Bestanden er per i dag i god forfatning og fiskeriet opererer innenfor et veletablert forvaltningsregime.
Kilder
Regjeringen.no
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/reguleringen-av-snokrabbe-for-2024-er-klar/id3019223/
Norges Sjømatråd
https://seafood.no/aktuelt/nyheter/kan-snokrabbe-til-europa-bli-norges-neste-eksporteventyr/
Hook andNet Magazine
https://mag.hookandnet.com/2023/04/06/2023-04knyvoll/content.html
Marinbiologene
https://marinbiologene.no/luke-10-snokrabben-kalle/