Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i gjeldende lov og forskrift(er). Surofi er et samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven.
Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) er hjemmelslov for virksomheten i Surofi. Virksomheten omfatter omsetning av marine ressurser som landes i Sunnmøre og Romsdal med unntak av navngitte pelagiske arter.
I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, der spesielt arbeidet med ressurskontroll er særlig viktig og omfattende.
Innkreving av offentlige avgifter knyttet til førstehåndsomsetningen er også en del av salgslagets forvaltningsoppgaver. Surofi driver i tillegg en betydelig informasjonsvirksomhet.
Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket.
Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum.
Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning.
Surofi omsatte i 2022 for 3 325 mill. kr. Dette var med god margin ny rekord. Sammenlignet med 2021, da omsetningen kom ut på 2 222 mill. kr., var det en økning på 1 003 mill. kr (50 %). Økningen skyldes for det aller meste stigende priser. Kvantumet økte fra 144 000 tonn i 2021 til 146 000 tonn i 2022 (2 %), mens gjennomsnittsprisen var 47 % høyere enn året før. Det aller meste av omsetningen i Surofi kommer fra norske fartøy. I 2022 utgjorde landinger fra utenlandske fartøy 13 mill. kr. (0,4 % av omsetningen). Tilsvarende tall i 2021 var 7 mill. kr. (0,3 %).
I tillegg til fisk og skalldyr ble det omsatt nær 11 000 tonn tare, som er en nedgang på 9 000 tonn fra året før.Det har gjennom 2022 vært generelt stor etterspørsel etter fisk, på tross av den tragiske krigen i Ukraina og generell geopolitisk uro. Eksporttallene fra Norge har vist en jevnt stabil utvikling og markert stigende priser.
Kvotene på torsk, hensyn tatt overføring av kvoter fra 2021, var i 2022 omtrent på samme nivå som fangsten i 2021. Prisene steg betydelig gjennom store deler av 2021 og prisfallet etter pandemiutbruddet i mars 2020 var hentet inn igjen i det 2022 startet. Prisoppgangen fortsatte i 2022, særlig gjennom første halvår, til nye rekordnivå. Etter halvårsskiftet var det mer variert utvikling avhengig av størrelse på fisken. Eksporten av både fersk og fryst torsk samt klippfisk tyder på god etterspørsel i markedene. Omsatt kvantum av torsk steg i Surofi med vel 4 000 omsetningsverdien økte til 1 163 mill. kr., økning på 456 mill. kr. (64 %) fra året før.
For 2022 var det fremforhandlet en ny fiskeriavtale med Storbritannia om kvotebytte og gjensidig soneadgang etter Brexit. Den norske flåten kunne dermed ta opp igjen fisket i britisk sektor. Dårlig fiske medførte likevel at kvantum av sei fra Nordsjøen ikke økte i 2022. Kvotene nord for 62 var tilnærmet uendret og ble tatt i sin helhet. Kvantum av sei omsatt i Surofi i 2022 utgjorde 54 000 tonn, økning på 1 000 tonn (2 %) fra året før. I kvantum er derfor sei fortsatt den klart største arten. Ved inngangen til 2022 var prisene på sei godt over nivået før pandemiutbruddet etter jevn stigning gjennom hele 2021. Prisveksten fortsatte i 2022 og prisene nådde nye rekordnivå rundt halvårsskiftet da de stabiliserte seg. Det har vært god etterspørsel både fra klippfiskindustrien, som er den viktigste kjøperen av sei, og fra andre. Gjennomsnittsprisen på sei omsatt i Surofi gikk i 2022 opp med 40 %. Det er positivt at også seien har fått et godt prisløft. Dette kombinert med noe volumvekst førte til at omsetningsverdien på sei økte med 254 mill. kr. (42 %) til 856 mill. kr.
Hysekvoten gikk betydelig ned i 2022. På tross av nedgangen, ble kvoten likevel ikke tatt. Hysemarkedet er generelt labilt med store svingninger over tid, mellom den store og den mindre hysa og mellom båter som er godkjent for eksport til Kina og de som ikke er det. Dette skaper store prissvingninger og variasjoner mellom fartøy. I Surofi gikk omsetningen av hyse ned med 2 000 tonn (- 12 %) i 2022. Sett i sammenheng med reduserte kvoter og fiske er dette som forventet. For trålhyse var prisene stigende gjennom 1. halvår, men gikk så markert ned utover høsten. For stor linehyse gikk vi inn i 2022 med et rekordhøyt prisnivå, som så gikk betydelig ned frem mot høsten. I gjennomsnitt steg prisen på hyse med 24 % i Surofi, klart mindre enn på torsk og sei. Omsetningsverdien endte på 342 mill. kr., 28 mill. kr. (9 %) mer enn året før.
Det har vært ei gledelig utvikling i fisket og prisene på lange og brosme i 2022. Den nye fiskeriavtalen med Storbritannia gjorde det mulig for autolineflåten å ta opp igjen fisket i britisk sektor. I tillegg har prisene fortsatt å stige. Omsetningen av lange og brosme i Surofi var i 2022 på nær 11 000 tonn, 4 000 tonn mer enn året før. Samtidig har prisene gått opp med 66 % (lange) og 53 % (brosme). For snabeluer ble det landet 6 000 tonn mindre kvantum i Surofi (- 30 %) enn året før, slik at totalt kvantum endte på noe under 15 000 tonn. Det har imidlertid vært klar bedring i prisene som kompenserte for nedgangen i kvantum.
For første gang på 12 år fisket norske trålere reker ved Grønland i 2022 etter at Norge forhandlet frem kvoter på dette fiskeriet. 3 fangster ble omsatt gjennom Surofi til en verdi på vel 50 mill. kr.Det var i 2022 også ei gledelig økning i landingene og omsetningen av restråstoff. Til sammen ble det omsatt nær 10 000 tonn restråstoff, økning på vel 3 000 tonn (49 %) fra 2021. Verdien økte med 50 mill. kr. (54 %) til 143 mill. kr. Omsetning av hoder fra blåkveite og snabeluer utgjør den største delen av restråstoffet i verdi.
Surofi har sammen med Norges Råfisklag og Vest-Norges Fiskesalslag arbeidet videre med gjennomføring av endringer i omsetningssystemet for fryst hvitfisk.
Med virkning fra 01.10.2021 ble regelverket for overtakelse av egen fangst for fartøy som fryser fangsten om bord endret. Endringen medførte innskjerping i bruken av denne omsetningsformen.
Fra og med kvoteåret 2022 ble det innført auksjonsplikt på 50 % av kvoten på torsk og sei som fryses ombord. Samtidig ble det innført nasjonale referansepriser knyttet til alle produkter som omfattes av auksjonsplikten og det ble gjort endringer i auksjonsregelverket.
Andelen av kvantum fryst fisk (alle arter) som ble omsatt på auksjon i Surofi gikk opp fra 47 % i 2021 til 63 % i 2022. For torsk gikk auksjonsandelen opp fra 55 til 70 % og for sei fra 59 til 73 %.
Auksjonsplikten må antas å være hovedårsaken til økning i salg gjennom auksjon, selv om også andre faktorer kan ha bidratt. Ordningen videreføres i 2023 og skal evalueres av Nofima gjennom et FHF-finansiert prosjekt i løpet av 1. halvår 2023.
Styret er tilfreds med at endringen har bidratt til at mer fisk har blitt tilbudt i det åpne markedet gjennom auksjonen, slik at kjøperne har fått mulighet til å delta i konkurransen om en større del av det råstoffet som landes.
Det dynamiske minsteprissystemet for sei, torsk og lyr har fungert godt også i 2022. På andre arter har minsteprisene vært forhandlet på vanlig måte. Surofi har bare minstepriser på fersk fisk.
Gjenåpningen etter koronapandemien har gjort det mulig å utføre tilnærmet normal kontrollvirksomhet på kai i 2022. Surofi følger de prioriteringer som ligger til grunn for den samlede fiskerikontrollen i Norge.Surofi har også i 2022 brukt betydelige ressurser på tilpasning til og testing av posteringsopplegget til Fiskeridirektoratets nye kvoteregister samt videre utvikling av Surofi sin egen digitale plattform knyttet til kontrollområdet.
Surofi har etter avtale med fiskerimyndighetene beregnet kvoteoverføringen av torsk fra 2021 til 2022 og fra 2022 til 2023 for fartøyer registrert i Surofi sitt distrikt. Denne ordningen er nå godt innarbeidet.
Provisjonsinntektene var i 2022 25,0 mill. kr., opp fra 16,6 mill. kr. i 2021. Provisjonen beregnes av omsetningen, og utgjorde 0,75 % i gjennomsnitt for 2022. Provisjonssatsene har ikke vært endret, og økningen i inntekter skyldes høyere omsetning. Andre driftsinntekter utgjorde 6,2 mill. kr. mot 4,4 mill. kr. i 2021. Den største posten under andre driftsinntekter er inntektsføring av inntrukne midler, som har en direkte motpost i form av kostnader for kontrollvirksomheten. Denne posten utgjorde i 2022 4,0 mill. kr., som er en økning fra 2,9 mill. kr. i 2021.
Driftskostnadene utgjorde 22,2 mill. kr., som er 3,1 mill. kr. høyere enn året før. Økning i kontrollkostnader utgjør alene 1,1 mill. kr. Utgiftsførte kostnader til videre utvikling av IT-systemer har økt med om lag 1,0 mill. kr. Gjenåpning etter koronapandemien har ellers medført en normalisering av kostnader som de foregående år har vært spesielt lave som følge av pandemien.
Driftsresultatet for 2022 viser 9,0 mill. kr. mot 1,9 mill. kr året før. Årsaken til forbedringen i resultatet er økte inntekter.Netto finansinntekter var tilnærmet uendret fra året før på 0,7 mill. kr.Resultatet før skatt viser 9,7 mill. kr. mot 2,6 mill. kr. i 2021. Etter avsetning til skatt på 2,6 mill. kr. ble årsresultatet 7,1 mill. kr. i 2022, en økning fra 2,0 mill. kr. året før.Styret er godt tilfreds med det oppnådde resultatet.
Egenkapitalen var 108,1 mill. kr. pr. 31.12.2022, tilsvarende 47 % av totalkapitalen.
Driftsresultatet for 2022 viser 9,0 mill. kr. mot 1,9 mill. kr året før. Årsaken til forbedringen i resultatet er økte inntekter.
Arbeidet med videreutvikling av de IT-baserte systemene har hatt høy prioritet også i 2022. Dette gjelder arbeid med nytt kvotekontrollsystem og etablering av posteringsløsning mot Fiskeridirektoratets nye kvotedatabase. Dette vil fortsette videre i 2023. I tillegg prioriterer Surofi modernisering av systemene for samhandlingen med kjøpere, leverandører og andre samarbeidspartnere. Med bakgrunn i dette er det lansert nye nettsider, et arbeid som også vil fortsette i 2023.
Resultatet i Surofi er svært avhengig av omsetningen, siden inntektene er på provisjonsbasis. Omsetningen i Surofi har variert mye de siste årene, noe vi særlig har sett de siste årene. Dette har gitt store utslag også i resultatet. Styret er opptatt av at finansiell soliditet er viktig, slik at virksomheten ikke blir for sårbar av redusert inntjening dersom omsetningen synker.Utestående fordringer på kjøperne svinger i takt med omsetningen fra måned til måned. 31.12.2022 var de utestående fordringene 121 mill. kr., men i perioder av året med høyere aktivitet vil også fordringene være vesentlig større. Surofi sin kredittrisiko er først og fremst
Surofi har 31.12.2022 en arbeidskapital på 95,8 millioner kroner, - en forbedring på 6,1 millioner kroner fra foregående årsskifte.
knyttet til de kjøpere som stiller sikkerhet i form av kredittforsikring, hvor Surofi har 10 % egenrisiko (+ eventuelle rentekrav) slik vanlig er for denne type forsikringer. Det har ikke vært tap på utestående fordringer i 2022, slik tilfelle også har vært i de foregående år. Historiske erfaringer viser imidlertid at den økonomiske situasjonen fort kan endres som følge av markedssvingninger, endringer i valutamarkedet med mer. Dette påvirker den finansielle risikoen og kan påføre Surofi tap.
Surofi har 31.12.2022 en arbeidskapital på 95,8 mill. kr., en forbedring på 6,1 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. Surofi har i tillegg en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår bankforbindelse. Denne har vært mer og oftere trykket på i 2022 siden omsetningen har vært mye høyere enn i 2021.
Det var ingen endringer i antall ansatte gjennom 2022. Surofi hadde 11 ansatte, tilsvarende 10,7 årsverk, den 31.12.2022.Sykefraværet i 2022 var 8,2 %, en økning fra 4,2 % i 2021. Økningen skyldes langtidsfravær for én ansatt. Det ble ikke registrert noen personskader. Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø.
Det var 7 kvinner og 4 menn ansatt i Surofi pr. 31.12.2022. Årsmøtet i 2022 vedtok endringer i vedtektene for å bidra til bedre kjønnsmessig balanse i styret. Av styrets 7 medlemmer er det nå 3 kvinner og 4 menn. Styret har dermed mer enn 40 % representasjon fra hvert kjønn.
Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling.
Surofi har tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring. Forsikringen dekker etter nærmere vilkår eventuelt personlig erstatningsansvar overfor tredjemann for styremedlemmer, varamedlemmer til styret og administrerende direktør i egenskap av sine verv.
De norske kvotene av både torsk og hyse går ned også i 2023, totalt med om lag 140 000 tonn. Selv om seikvoten øker med rundt 35 000 tonn, vil dette med uendret prisnivå bety synkende omsetning for hvitfiskflåten samlet sett. Kvotene av snabeluer er tilnærmet uendret fra i fjor. Vi forventer også at fisket etter lange og brosme vil bli prioritert av lineflåten som følge av synkende kvoter av torsk og hyse og relativt gode priser på disse artene i 2022.
Prisene har for de aller fleste arter vært rekordhøye gjennom 2022, forårsaket av god etterspørsel, endringer i forsyningskjedene, generelt økt global inflasjon og svekket norsk krone. Kjøpekraften til konsumentene i de aller fleste viktige markeder er svekket, og det må forventes at dette vil medføre redusert etterspørsel. Selv med mindre tilgang på råstoff mener derfor styret at det ikke er sannsynlig at prisene vil stige videre i 2023.
Styret forventer med utgangspunkt i den samlede kvotesituasjonen og markedsbildet at omsetningen i Surofi vil bli lavere i 2023 enn i fjor.
Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2022.
Ålesund, 28.02.2023
Styret for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Adm. dir.
Alle signeringer er gjennomført elektronisk med BankID.