Rigger seg for nye miljøkrav

Utnyttelsesgrad og frakt

Selvom fangstleddet er den største utslippskilden for norskforedlet fisk er det store forskjeller lengre ut i verdikjeden. Frakt – og særlig flyfrakt til Asia– utgjør om lag like store utslipp som fangsten.

- Råvarer som foredles utenfor Europa har langt høyere klimafotavtrykk enn råvarer som foredles i Norge eller Europa. Forskjellene er litt mindre om det fraktes med skip enn med fly, men utslippene er likevel høye, forteller Mehta.

I tillegg til utslippene fra frakt mister man også kontroll over store deler av råstoffet, som er en viktig ressurs med stort verdiskapingspotensial.

- I Norge har vi gjerne verdikjeder som ivaretar restråstoff og bruker dette som innsatsfaktor i olje- eller fiskemelproduksjon. Denne muligheten mister vi om fisken sendes ut av landet for foredling hvor verdikjedene for restråstoff ikke er like utviklet, sier Mehta.

Utslippene per kilo blir da høyere når restråstoffet ikke utnyttes. Foredling i Norge, mer effektiv energiutnyttelse, nye energibærere og bedre utnyttelse av alle deler av fangsten vil dermed ha stor effekt på totale klimagassutslipp.

Krav til energiomstilling

Dette er allerede et hett tema i fiskerinæringen, og nye fartøy som Sunny Lady (Teige Rederi), EcoFive (Bluewild) og Leinebris (Leinebris) er alle eksempler på kontraheringer hvor rederiene oppgir at nye teknologi- og designløsninger skal sikre en mer energieffektiv driftsprofil og bedre utnyttelse av restråstoff.

I tillegg er det nye krav og regler på trappene som kan fremprovosere større endringer i næringen. En av disse er EUs taksonomi – et økonomisk virkemiddel som rangerer aktiviteter etter satte miljømål og kriterier.

Selv om taksonomien ikke gir en juridisk endring, er det en sterk økonomisk mekanisme som belønner bærekraftig aktivitet. Finansielle aktører vil dermed ha større insentiver for å skyve kapital mot såkalte grønne prosjekter.

For fiskerinæringen anslås det at kriterier og rapporteringskrav vil gjøre seg gjeldende fra 2024. De foreslåtte kriteriene baserer seg på prinsipper som allerede er godt kjent i næringen, som kvoter, rapportering og transparens. I tillegg er det foreslått kriterier som skal redusere påvirkning på klima og miljø – blant annet mer skånsomme fangstmetoder, reduksjon av bifangst og lav-eller nullutslippsløsninger.

Reduserer energibruk

Et av rederiene som har begynt å forberede seg på nye regulatoriske rammer er Leinebris. De investerer i både ny fangst- og fremdriftsteknologi i det nye fartøyet «Leinebris» som skal være leveringsklart første halvår i 2025.

Daglig leder Paul Harald Leinebø forteller at nye Leinebris er designet i tråd med selskapets bærekraftsmål og vil oppfylle kommende utslippskrav. Realiseringen av prosjektet bidrar til å nå bærekraftsmålene Leinebris har satt for 2030.

- Nye Leinebris får en kjempestor batteripakke, forteller en engasjert Leinebø.

Batteripakken skal blant annet drifte elektrisk dekksutstyr og vinsjer. Fartøyet blir også som det første fiskefartøyet i verden utstyrt med asimut-propeller både i hekk og baug. Propellene kan dreies 360 grader og dermed styre kraften fra fartøyet i alle retninger.

På denne måten bruker båten mindre drivstoff på manøvrering og mindre drivstoff for å holde seg stødig særlig i dårlig vær, forteller Leinebø.

Leinebø er tydelig på at kompetanse og erfaring både i bedriften og hos underleverandører var avgjørende for at selskapet valgte og turte å satse. I tillegg bemerker han at det nå er en ung generasjon inne i organisasjonen både på land og sjø, og de vil trenge det beste utstyret for å lykkes i framtiden, hvor bærekraft er i høysetet.

- Vi har brukt årevis på å bygge opp kompetansen i bedriften. Rederiet er over 125år og driftes nå av femte generasjon. Vi har også et tett og godt samarbeid med flere lokale underleverandører, og når vi samarbeider skaper vi unike og innovative løsninger. Om det er noen som har kompetansen og erfaringen som trengs for å lykkes med omstilling, så er det oss.

Leinebø påpeker også at økte kostnader knyttet til drivstoff og mannskap, samt forventninger om nye krav og regler var viktige drivere for omstillingen.

Øker utnyttelsen

I tillegg til ny teknologi som skal redusere energiforbruk, blir fartøyet også utstyrt med tre ulike fangstredskaper – seigarn, line og snurrevad. På denne måten har fartøyet større fleksibilitet til å fangste mer effektivt – alt etter hva som egner seg best. Det tilrettelegges også for levendelagring av fisk om bord, slik at de kan mellomlagre fisk før produksjon om bord. Dette gir også større fleksibilitet i produksjonen om bord.

- Vi har allerede lang erfaring med å levere høykvalitets linefanget fisk. Nå vil vi også kunne fange fisken levende med snurrevad, ta den direkte inn i produksjonen og oppnå topp kvalitet på den også. Vi kan dermed levere fisk av høyeste kvalitet direkte til landanlegg, fangstet med både line og snurrevad.
‍
Leinebø forteller at de allerede på dagens flåte har et stort fokus på kvoteutnyttelse.

- Vi fryser og tar vare på alt fra hoder og rygger til lever og rogn, men vi ønsker å bli enda bedre, sier han.  

Det nye fartøyet får derfor ensilasjeanlegg om bord, slik at både bifangst og slo kan utnyttes hundre prosent.

Selvom nyvinningene passer godt med de forventede kravene i EU-taksonomien, forteller Leinebø at motivasjonen i prosjektet var langt mer enn hensyn til krav og reguleringer:

- Vi har kompetanse og mulighet til å investere i fremtidsrettet teknologi som kan bidra til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping også i fremtiden. Vi er en familiebedrift, og vi må sikre at vi har noe å gi videre til neste generasjon som nå jobber i bedriften, avslutter han.