til industrien på land – Del 1
Samspillet
De siste årene har det totalt sett vært en nedgang i kvoter, fangst og tilgang på torsk og sei, og dermed stor konkurranse om råstoffet. Samtidig settes det stadig nye rekorder for eksport av norsk sjømat. Sjømat Norge etterlyser mer aktivitet langs kysten og økt bearbeiding i norsk sjømatindustri.
Landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen, Sjømat Norge, mener at vi som nasjon bør ha større ambisjoner for norsk verdiskaping enn å selge fisken hel til kunder rundt om i verden.
Mer aktivitet langs kysten
Vi har spurt administrerende direktør Gunnar Haagensen i Jangaard Export hvordan han mener samspillet mellom fiskerileddet og den landbaserte sjømatindustrien fungerer. Han har sittet i Sjømat Norges sitt styre siden 2021, og ble valgt som ny styreleder ved generalforsamlingen i mars 2023.
- Det er et uttalt mål av fiskeriministeren å skape mer aktivitet langs kysten. Tveiteråsutvalgets rapport målbærer et felles ønske om mer videreforedling i Norge, og ikke minst å skape arbeidsplasser i nord. Aktivitet i nord er avgjørende for fremtiden til Finnmark, sier Haagensen.
Jangaard Export har produksjon i Ålesund og på Averøy i Møre og Romsdal, på Gjesvær i Finnmark, og i Henningsvær, Andenes, Stamsund, og på Røst i Nordland.
Tveiteråsutvalgets rapport «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien» ble publisert i mars 2022, og ble deretter sendt på høring.
Ønsker mer råstoff
Eksportstatistikken fra Norges Sjømatråd for sjømat i februar 2023 viser nok en måned med ny rekord. For attende måned på rad er eksporten fra Norge over 10 milliarder på en måned. Norge eksporterte sjømat for 12,8 milliarder kroner i februar. Det er en økning på 1,6 milliarder kroner, eller 14 prosent, fra samme måned i fjor.
Imidlertid sier Sjømat Norge at høye eksporttall og gode priser på enkelte sjømatprodukter ikke viser et korrekt bilde av inntjening og aktiviteter i sjømatnæringen. Industrien langs kysten strever fortsatt med å holde hjulene i gang fordi de ikke har trygghet for å få nok råstoff til sine anlegg.
- Vi etterlyser mer auksjonsplikt. Det er fordi vi ønsker tilgang til råstoffet til lik pris. Vi er opptatt av at vi skal kunne by på fisken. Dette er jo noe som selvfølgelig tar tid å få i gang, men så lenge mesteparten av torsken går ubearbeidet til Norges største eksportmarked Polen, så er jo det negativt for den landbaserte industrien, sier Haagensen og legger til;
- Det ser man også på overskuddet til bedriftene; Fiskebåtleddet har 23 prosent i overskudd, mens landindustrien har tre. Det sier vel alt om konkurransesituasjonen og maktforholdet.
Vil ha mer auksjon
Vi spør Gunnar Haagensen om auksjonsplikt bidrar til mer forutsigbarhet og bedre resultater for landindustrien?
- Det har det helt klart. Fiskeriministeren har uttalt at det å gjøre fisken tilgjengelig for alle er et samfunnsoppdrag som flåteleddet har. Et samfunnsoppdrag som går på å skape mer arbeidsplasser på land.
- Råfiskloven ble riktig nok innført for å beskytte fiskerne. I dag er det industrien som står med hua i hånda og trenger beskyttelse.
- Der er ikke noe åpent system i dag. Det er det vi ønsker å innføre. Deltakerloven ble laget for å beskytte fiskerne. Den ble ikke laget for å gi redere monopol. Slik den fungerer uten auksjon står den for fall. En tvungen auksjon kan redde den.
Gunnar Haagensen ønsker ikke å gå inn i diskusjonen om fordeling av kvotene mellom hav og kyst, men sier at klippfiskindustrien er klar til å konkurrere mot ferskfiskkjøperne ute, og må bare akseptere det når små fiskevær som ikke har kapital til egenproduksjon selger fisken ut til en høyere pris.
- Vi ønsker ikke noe handelshinder, men vi ønsker å kunne by på fisken og få den uten at der er en egenovertakelse utenom markedet.
- Ideelt sett vil vi at fisken skal være tilgjengelig for industrien, og hvis ikke industrien er i stand til å konkurrere på pris så kan fisken eksporteres. I prinsippet burde all fisk gå på auksjon. Vi skal ikke ha den billigere – men vi skal ha tilgang til å kjøpe den.
- Hvis ikke flåteleddet kjenner sin besøkelsestid og vedkjenner seg sitt samfunnsoppdrag, så risikerer de at det kommer en grunnrenteskatt eller andre forpliktelser før eller siden. Hadde jeg vært fisker ville jeg hatt fisken på auksjon, det har de ingenting å tape på, sier Haagensen
Vi etterlyser mer auksjonsplikt. Det er fordi vi ønsker tilgang til råstoffet til lik pris. Vi er opptatt av at vi skal kunne by på fisken.
Tollbarrierer
Han forteller at i «gamle dager» gikk 75 prosent av hvitfisken til klippfisk. Nå er den andelen falt til under 50 prosent.
- Klippfiskindustrien har tradisjonelt sett vært den som har vært i stand til å betale høyest pris, og jeg tror nok at det vil fortsette også i fremtiden, men det forutsetter at vi får tilgang på råstoffet.
- Så vi har nok felles interesser for å oppnå høyere pris. Det vi ikke er enige i er at flåteleddet selger fisken billigere enn det vi kan betale for, og så får vi ikke tilgang til å kjøpe den.
Hva mener du med det?
- Vi ser på eksportprisene at det selges fisk fra norske båter som er under den prisen vi har vært villig til å betale for. Så kan du si at vi ikke har kjøpt så mye, men det tar lang tid for industrien å tilpasse seg. Det er ikke gjort på ett år å begynne å kjøpe frossen fisk, når vi fra tidligere av ikke har hatt anledning til det.
Sett med den norske klippfiskindustriens øyne – er det skapt et feil bilde i samfunnet at det er lite videreforedling i Norge?
- Det som har vært en misforståelse er at klippfisken er lite videreforedlet. Det er jo i praksis en spekeskinke, men totalt sett er det for lite videreforedling i Norge. Vi skulle ønske at vi fikk kjøpe fisken til lik pris av flåteleddet i stedet for at flåteleddet eksporterer den direkte til Europa - eller Kina, og at vi da kunne videreforedle i Norge.
- Vi skulle også ønsket oss bedre rammevilkår og tollfri markedsadgang for videreforedlede produkter. Om vi kunnet unngå tollen på 20 prosent som det er på videreforedlede produkt fra Norge og inn i EU ville det skapt flere arbeidsplasser og mer aktivitet i Norge. Og der tror jeg vi har et felles mål.
Sammenfallende interesser
Norske klippfiskprodusenter ønsker altså å kjøpe en større andel av fisken som landes i Norge for så å bearbeide den mer her hjemme. Hva hindrer dere?
- Det som hindrer oss i dag er markedsadgangen til EU for videreforedlede produkt, samt at større aktører som både sitter på kvoter og på landsiden – tar over fisken sin selv og ofte selger den videre billigere enn vi kunne ha betalt for den.
Hvilke konkrete grep bør gjøres for å få mer lønnsom og bærekraftig verdiskaping ut av det råstoffet vi allerede tar opp av havet i dag - i Norge?
- Generelt så tror jeg at både flåteleddet og industrien har sammenfallende interesser. Det viktigste av alt er auksjon – det vil kanskje tvinge seg fram. Det er ikke i Surofi det største problemet er, men i Råfisklagets distrikt. Diskusjonen kom opp når andelen auksjoner gikk ned i 30 prosent på landsbasis.
- Det andre er markedsadgang, og for det tredje må norske myndigheter begynne å spille oss gode, sier Gunnar Haagensen.
- Vi står foran et utslippsdirektiv fra EU som sier at alt prosessvann som slippes ut fra landindustrien skal renses. Det skal være så reint at du kan drikke det. Dette krever investeringer i renseanlegg fra fire til 40 millioner kroner per anlegg. I praksis kan en pelagisk båt ligge og produsere rett utenfor anlegget ditt – og ikke ha kravet, mens du på land har kravet. Hvis vi ikke får dispensasjon, vil halvparten av landindustrien forsvinne innen ti år.
Den nyvalgte styrelederen i Sjømat Norge går inn for landing:
- Markedet er ikke fritt. Store aktører har fått tildelt kvote og de driver både på havet og på land. Havfiskeflåten er tildelt et monopol og de må derfor være sitt samfunnsansvar bevisst.
- Riset bak speilet er grunnrenteskatt. Det får vi vel aldri på kystfiskeflåten, men du kan risikere å få det på havfiskeflåten hvis ikke industrien og havfiskeleddet finner et kompromiss hvor vi kan ha en løsning sammen. Det handler om å få mest mulig ut av råstoffet.
- Holdningen til Sjømat Norge er 50 prosent på auksjon, men jeg som klippfiskeksportør mener at alle parter er tjent med 100 prosent auksjon, avslutter Gunnar Haagensen, administrerende direktør i Jangaard Export.
Dette er Sjømat Norge
Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen. Sjømat Norge er Norges største sjømatorganisasjon, og dekker hele verdikjeden i norsk sjømatnæring.
Foreningen representerer over 850 medlemsbedrifter med omtrent 20.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service, sjømatrederi og fiskehelse.
Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen. Sjømat Norge arbeider for å sikre stabile rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.
Les mer her på Sjømat Norge
til industrien på land - del 2
- Vi er fiskernes organisasjon, men i praksis er vi nøytrale. Auksjonen skal være til fordel for begge parter. Vi skal sørge for best mulig pris for fisken, og mest mulig tilgjengelig råstoff for den norske landindustrien.