Vilt fra havet – framtiden for norsk hvalfangst
På Harøya på Sunnmøre lever en av Norges eldste sjømattradisjoner videre. Her kombineres generasjoner med erfaring, moderne produksjonsmetoder og framtidstro– med mål om å løfte hvalkjøtt som en delikatesse både i Norge og internasjonalt.
Fiskebåtrederiet Kato AS og Myklebust Hvalprodukter er tuftet på kunnskap, respekt for naturen og en ufravikelig tro på kvalitet. Vi tok turen til Harøya og slo av en prat med Pål Nygård, daglig leder i Myklebust Hvalprodukter, og hans svigerfar Karsten Myklebust, en pensjonert hvalfanger med et helt liv på havet bak seg. Når hvalfangstskuta «Kato» snart legger ut på årets første tur, er det som én av få gjenværende aktører i en næring som både utfordres og inspireres av framtidsmuligheter.
Et liv viet til havet
Karsten Myklebust har tilbrakt store deler av sitt liv på havet. Som pensjonert hvalfanger ser han tilbake på et yrkesliv preget av mestring, vær og vind – og ikke minst en sterk tilknytning til naturen.
Det mest krevende var nok de lange turene langt mot nord, og å være borte hele sommeren. Men det var det verdt. Det har vært et rikt liv, sier Karsten.
Han dro til sjøs allerede som 14-åring. I starten var han fisker, men det var hvalfangsten som skulle bli hans livsverk. Han skjøt sin første hval som 26 åring – en oppgave som krever både presisjon, erfaring og ro i sjela. I løpet av en karriere som strakte seg over seks tiår, var han med på fangst av om lag 2500 vågehval. I dag er han 83 år, men engasjementet for næringa er fortsatt like sterkt.
Færre båter og ubrukte kvoter
Det er i dag kun 11–12 hvalfangstbåter i drift i Norge. De årlige kvotene som fastsettes av myndighetene basert på bærekraftige bestandsvurderinger, blir ofte ikke tatt ut. Det skyldes ikke mangel på hval – men et begrenset marked.
– Vi får ikke solgt nok kjøtt. Da er det ikke økonomi i å ta ut hele kvoten, sier Pål Nygård. I 2023 gikk hele 40 % av den norske fangsten rett til Japan, hvor norsk hvalkjøtt er en ettertraktet delikatesse.
Myklebust Hvalprodukter er en av to norske aktører som driver foredling av hvalkjøtt, men det er lite midler til markedsføring.
– Vi er lavmarginselskaper med et svært begrenset markedsbudsjett, forklarer Nygård.
Mariann Frantsen, styreleder i Norsk Hval, peker på det samme:
– Årsaken handler først og fremst om et lite marked, både nasjonalt og internasjonalt. Mange nordmenn spiser ikke hvalkjøtt regelmessig, og eksportmulighetene er begrenset – med Japan som det eneste betydelige markedet. For å øke etterspørselen må vi øke kunnskapen om hvalkjøtt som en sunn og bærekraftig råvare.
Japan – et krevende, men avgjørende marked
Det japanske markedet har vært avgjørende for næringen. Her anses norsk hvalkjøtt som en eksklusiv delikatesse – og møter noen av verdens strengeste krav til hygiene, ferskhet og presis skjæring.
I 2023 gikk hele 40 prosent av den norske hvalfangsten til Japan. Mye av kjøttet benyttes i sushiretter, og derfor er kravene til kvalitet ekstremt høye. Hver eneste hval må gjennomgå grundige kvalitetskontroller før kjøttet blir godkjent for markedet.
– Dette er mat som serveres på noen av de beste restaurantene i Tokyo, forteller Nygård.
– Det tok tid å få innpass, men vi har lært mye underveis. Det at vi i dag får eksportere til Japan, sier mye om den kvaliteten vi leverer, legger han til.
For å opprettholde det høye nivået, har Myklebust Hvalprodukter valgt å ansette faste skjærere året rundt – et bevisst valg for å bevare og videreutvikle kompetansen. Tidligere var dette et sesongbasert yrke, men produksjon av spekemat, pølser, hamburgere og andre bearbeidede produkter har bidratt til helårsdrift.
Det japanske markedet verdsetter hele dyret. Blant annet fryses tunge og spekk ned om bord på «Kato» rett etter fangst – et ufravikelig krav for at disse delene skal kunne benyttes i sushiretter og spesialretter. Dette er mat for kresne ganer, der hver detalj teller.
Det at vi i dag får eksportere til Japan, sier mye om den kvaliteten vi leverer.
Delikatessen som mange har glemt
For mange nordmenn vekker hvalkjøtt minner. Hvalbiff med løk, poteter og brun saus var fast innslag i husholdningen for bare noen tiår siden. I dag er det færre som kjenner til smaken og kvalitetene til dette unike kjøttet.
Nå gjenoppdages hvalkjøttet – ikke som enkel hverdagskost, men som en sunn og eksklusiv råvare med gastronomisk potensial.
– Vi har jobbet målrettet for å forbedre både kvalitet og tilgjengelighet. I dag leverer vi til både dagligvare og restauranter, og interessen er økende, sier Nygård.
– Vi ser kanskje spesielt at hvalkjøtt blir mer og mer etterspurt i restaurantbransjen, sier han. – Produktene våre brukes blant annet på Bro i Ålesund, og vi opplever en økende interesse fra både kokker og helsebevisste forbrukere.
Produktene selges under merket «Kvalitetshval fra Norskehavet» og har blitt tatt inn under merkeordningen Spesialitet, som er et kvalitetsstempel for lokalmat og -drikke i særklasse.
Les mer på https://www.spesialitet.no
Myklebust Hvalprodukter satser også på å revitalisere produktet og gjøre det mer tilgjengelig for folk flest. I tillegg til tradisjonelle fileter tilbyr de nå spekemat, pølser og burgere – alt med tanke på å gjøre produktet mer tilgjengelig for nye generasjoner. Samtidig pågår det utviklingsprosjekter med sjøpattedyrolje som kosttilskudd – en unik kilde til sjeldne fettsyrer med dokumentert effekt på menneskers helse.
Bærekraftig fangst - en del av havets forvaltning
Hvalkjøtt representerer mer enn bare en del av vår kulturarv – det er en gastronomisk ressurs av høy kvalitet med imponerende ernæringsverdi. Som viltkjøtt fra havet er det naturlig rikt på proteiner, jern og essensielle omega-3- og omega-6-fettsyrer. Dette gjør det til en ideell ressurs i en tid hvor sunnhet, bærekraft og etisk produksjon er i fokus.
– Dette er viltkjøtt fra havet, høstet på naturens premisser. Hval lever fritt hele livet, og fangsten skjer med moderne granatharpuner som gir momentant død – en av de mest humane jaktformene vi har, sier Nygård.
I Norge er det kun tillatt å jakte på vågehval. Vågehvalen har en stor bestand og den står øverst i næringskjeden, dermed påvirker den økosystemet i betydelig grad. Hvalen spiser opptil fem ganger så mye fisk som det vi mennesker høster – og er uten tvil en viktig aktør i havets økobalanse. Kontrollert fangst spiller derfor en rolle i en balansert og ansvarlig forvaltning av marine ressurser.
Hos Myklebust Hvalprodukter er målet å utnytte hele dyret. Kun bein og innmat går til spille – resten foredles til kvalitetsprodukter som dekker både ernæringsmessige og kulinariske behov.
Hvalkjøtt er med andre ord et klimavennlig og bærekraftig alternativ til både importert storfekjøtt og industrielle oppdrettsprodukter – og det byr samtidig på smak og kvalitet i særklasse.
- Vi høster ikke flere dyr enn det som er forsvarlig, og kjøttet har et spesielt høyt innhold på jern. Nå jobber vi også med lovende prosjekter innen kosttilskudd basert påsjøpattedyrolje, forteller han.
Rekruttering - stafettpinnen må videreføres
Hvalfangst er ikke et yrke man leser seg opp på. Det er noe man lærer på havet, i samspill med erfarne kollegaer og gjennom sesong etter sesong med trening. Alt er i bevegelse: havet, båten og byttet.
– Dette krever presisjon og erfaring. Treffprosenten er alltid bedre i slutten av sesongen enn i starten. Men det går et halvt år til neste gang, og derfor er det helt avgjørende å ha med de rette folkene, sier Karsten Myklebust.
Rekruttering er imidlertid en utfordring. Her spiller tradisjonsrike lokalsamfunn en avgjørende rolle.
– Lokalmiljøer som Midsund og Harøya spiller en viktig rolle i å opprettholde hvalfangsttradisjonen. Det er lokale rederier og mannskap som bidrar til å holde både tradisjonen og miljøet levende.
Det er også i slike lokalsamfunn at rekrutteringen er sterkest, sier Mariann Frantsen i Norsk Hval.
Hun peker samtidig på en nedgang i antall fartøy de siste årene, til tross for generelt god rekruttering i sjømatnæringen.
– Selv om man ser noen yngre krefter komme til, har antallet fartøy gått ned. Det henger også sammen med markedssituasjonen.
Mangelen på formelle utdanningsløp gjør at opplæring må skje gjennom praksis og personlig overlevering. Likevel har Pål Nygård tro på at ungdommen vil komme til næringen.
– Ungdommen vil komme, så lenge det er mulig å leve av det. Det handler om å bygge markedet, styrke omdømmet og vise at dette er en verdifull og bærekraftig ressurs, sier Nygård.
Hva må til for å sikre fremtiden?
For både Nygård og Frantsen er svaret tydelig: økt synlighet, styrket omdømme og offentlig støtte til markedsføringstiltak.
– Politikerne må våge å snakke om hvalkjøtt som det det faktisk er: en bærekraftig delikatesse. Norsk Hval gjør en solid innsats, men det kreves flere ressurser for å nå gjennom i markedet, sier Nygård.
Frantsen peker på strukturelle utfordringer som hindrer næringen i å vokse: Hvalkjøtt er verken inkludert i Sjømatrådets portefølje, Godfisk eller Fiskesprell. Så lenge disse kanalene er stengt for oss, må vi finne egne veier – og det er krevende for en liten næring med begrensede midler.
Til tross for utfordringene gir de ikke opp. På Harøya lever stolthet og kunnskap side om side. Hvalfangst er mer enn fangst – det er håndverk, historie og framtid. Med økt interesse for bærekraftig mat og økologisk balanse i havet, kan hvalkjøtt igjen få den plassen det fortjener i det norske og internasjonale matfatet.
Det er viltkjøtt fra havet. Sunnere blir det ikke, sier Karsten – og smiler.
Navn: Fiskebåtrederiet Kato AS.
Etablert: 1912 av Kristoffer Myklebust.
Lokasjon: Myklebust, Ålesund Kommune (Harøya).
Eierskap: Familieeid (Nåværende eiere: Karsten Myklebust og Dag Narve Myklebust).
Båt: M/S Kato (1973-modell, ombygd til fabrikkbåt).
Besetning: 11 personer under hvalsesongen.
Drift: Hvalfangst i sommerhalvåret.
Kvalitet: Har utviklet kvalitetstandarden «Kvalitetshvalfra Norskehavet».
Datterselskap: Myklebust Hvalprodukter AS (Etablert 1978).
Eksport: Spesialisert på eksport til Japan.
Produksjon: Ombord-produksjon siden 1970-tallet, fokus på hygiene og kvalitet.
Historie: Hvalfangst siden 1938, med pauser under 2. verdenskrig og fangststopp (1987-1992). Gjenopptok hvalfangsten i 1998.